FoU-Prosjektet

Innledning

Innen samferdsel er det i dag stort fokus både for å senke planleggingstiden betydelig. På politisk hold er det uttalt at planleggingstiden skal halveres. Dette er også høyt prioritert hos de store byggherrene innen samferdsel. Hittil er ikke denne utfordringen løst.  Noe av grunnen til dette er at det kreves samarbeid og store ressurser på tvers av fag og formelle roller.

Å løse denne oppgaven var for stor for en enkelt aktør med hensyn på ressurser, kompetanse og koordinering. Man satte derfor sammen en faglig bred og kompetent gruppe fra ulike aktører innen plan- og prosjekteringsnæringen for å ta tak i denne problemstillingen, og søkte Norges Forskningsråd om midler for å støtte opp under et FoU-prosjekt. Forskningsrådet stilte seg positive, og prosjektet «Samtidig Prosjektering i samferdselsprosjekter» ble igangsatt i 2016 med varighet på 4 år fram tom. 2019.

 

Prosjektets overordnede ide var å utvikle en metodikk for å redusere plan- og prosjekteringstiden innen samferdselsprosjekter med minimum 50% kalendertid.  Dette vil spare det norske samfunn for svært store summer gjennom tidligere realisering av den samfunnsøkonomiske gevinsten. I hovedsak fokuserer forskningsprosjektet på den «tekniske» metodikken og utførelsen av selve prosjekteringen. Underveis i prosjektet har det også vært nødvendig å skule noe til den offentlige planbehandlingstiden da det her ligger et minst like stort og viktig potensiale for tidsinnkorting.

Prosjektnavnet ble etter hvert utvidet for å få med at metoden også omfatter «Planlegging» i tillegg til «Prosjektering». I det etterfølgende er derfor benyttet forkortelsen «SPP» som står for Samtidig Plan og Prosjektering (innen samferdsel). 

Målsetting

Kort forklart er Samtidig Plan og Prosjektering (SPP) en strukturert tilnærming til tverrfaglig teamarbeid i prosjekter for å effektivisere planlegging i samferdselsbransjen. Oppgaver løses parallelt ved bruk av godt forberedte samhandlingssesjoner. Disse sesjonene blir kjørt etter en avtalt frekvens gjennom hele prosjektertingstiden. Dette fører til at prosjektdeltagere, oppdragsgivere og ev. andre interessenter utformer løsninger og tar beslutninger sammen.

Metodikk

Samferdselsbransjen har siste 5-10 år gradvis påbegynt en endringsprosess gjennom innføring av 3D-modellering/BIM (Building Information Modeling) av prosjektene.

Til tross for denne teknologiske forbedring har samferdselsbransjen ikke klart å realisere det store potensiale for effektivitetsforbedring som plan- og –prosjekteringsprosessen har. Nå ser vi det påkrevet for oss selv og samfunnet og ta ut dette potensialet. Den vesentligste faktoren for slik utnyttelse er bedre samhandling og parallellarbeid. Målet er derfor utvikling av «Samtidig Plan og Prosjektering» i samferdselsprosjekter.

 

Prosjektet skal utvikle en arbeidsform blant annet basert på erfaringene fra andre metoder (f.eks. ICE, VDC, Concurrent Design, Lean og Scrum) og mulighetene som BIM gir, men samtidig er spesielt tilpasset samferdselsprosjekter. 

IKT-verktøy

Gevinsten av SP er avhengig av at IKT-verktøyene er tilpasset for å støtte opp om behovene. En stor andel av prosjektbudsjettet er derfor øremerket utvikling og tilpasning av partenes egne systemer.

Implementering

Det viktigste bidraget til spredningen av metodikken er denne nettsiden. Målet med nettsiden er skape en arena hvor prosjektdeltakere kan kjapt og gratis få tilgang metoden. Dette er uttalt mål i FoU-prosjektet. Alle partnerbedriftene er i dag i mer eller mindre grad i gang med arbeidsformer og verktøy innen Samtidig Plan og Prosjektering. Den fulle og systematiske tilnærming skal innarbeides på sikt. FoU-gruppens medlemmer deltar i en rekke fora for å spre kunnskap om metoden utover selve prosjektgruppen.

Prosjektdeltagere

I 2015 ble det organisert opp en bred og tverrfaglig gruppe for å jobbe med prosjektet fra følgende firma: 

Erling graarud
(Prosjektansvarlig FoU-prosjektet)
ViaNova Plan og Trafikk AS

erling.graarud@vianova.no

Jobber med prosessledelse og prosjektanalyser innenfor kostnader, usikkerhet, gjennomførbarhet og løsningsutvikling.

 

Otto Bergesen
(Prosjektleder FoU-prosjektet)
Metier OEC

otto.erster.bergesen@metieroec.no

 

Jobber med ledelsesstøtte innenfor prosjekter og prosjektintensive virksomheter. Virksomhetsutvikling, strategiske analyser, eierstyring, prosjektledelse, prosjekteringsledelse, kostnadsestimering, usikkerhetsstyring, etc.

Torbjørn Tveiten

ViaNova Plan og Trafikk AS

torbjorn.tveiten@vianova.no

Jobber med disiplinen BIM innen samferdsel i alle planfaser. Over 15 års erfaring med bruk av BIM i prosjekter både i forhold til prosess og visuelle sluttprodukter.

 

Tone Rødby Kristiansen

ViaNova Plan og Trafikk AS

tone-kristiansen@vianova.no

Jobber som BIM koordinator i samferdselsprosjekter i alle planfaser. Arbeidet omfatter administrasjon av BIM-server, interne rutiner for samhandling samt bistå eller lede tverrfaglig koordinering i prosjektene.

 

Alexander Smidt Olsen

Metier OEC

alexander.smidt.olsen@metieroec.no

Ansvar for avdeling for virksomhetsutvikling i Metier OEC. Jobber med eierstyring, verdistyrt prosjektutvikling, metodeverk for prosjektering, og prosjektledelse. 

Thomas Haneborg

Metier OEC

thomas.haneborg@metieroec.no

Jobber med virksomhetsutvikling, eierstyring, analyser, prosjektledelse, usikkerhetsanalyser mm. Planlegging- og prosjektstyringserfaring fra flere store samferdsel prosjekter. 

 

Goran Huseinovic
Rambøll Norge AS

goran.huseinovic@ramboll.no

Arbeider som VDC og BIM manager i store Samferdsel prosjekter, og er VDC sertifisert ved Stanford. Driver aktivt med prosjektutvikling, samhandling og digitalisering.

Jan Erik Hoel

Trimble

jan_erik_hoel@trimble.no

Prosjektleder for ulike implementasjons- og metodeutviklingsprosjekt som Trimble er involvert i. I tillegg produkteier for Novapoint Tunnel, Bru og Armering.

Astrid Torsteinson

Epsis AS
Henrik Wigers Larsen
Epsis

hwlepsis.com

Jobber med teknologi- og metodeutvikling inne Integrerte Operasjoner. Er spesielt interessert i prosjekter som søker å utvikle tettere koblinger mellom arbeidsprosesser og understøttende teknologi.

 

Bjørn Andersen

NTNU

bjorn.andersen@ntnu.no

Arbeider med interessentledelse, strategi og forretningsmodeller, prestasjonsmåling og benchmarking, prosjektmodeller, osv.

Anders Nesse Gjøsund

Sweco Norge AS

tanders.gjosund@sweco.no

Gruppeleder for det største BIM-miljøet i Sweco og arbeider med å utvikle rutiner og metodikk for effektiv modellbasert plan og prosjektering. Arbeider med kursing i VDC, er prosjektleder og prosjekteier i prosjekter hvor samtidig plan og prosjektering er sentral metodikk.

 

Harald Kristoffern Hanssen
Sweco

harald.hanssen@sweco.no

Prosjektdirektør “fremme i skoene” med ansvar for eierstyring og ledelse i megastore Infra- og byggeprosjekter. Bred erfaring med mentorskap og utvikling og implementering av prosjektmodeller.

Kristin Lysebo

Bane NOR SF

kristin.lysebo@banenor.no

Fagansvarlig BIM i Bane NOR og jobber med koordinering og utvikling av alle BIM oppgaver i divisjon Utbygging på tvers av de store utbyggingsprosjektene våre. Jobber med BIM samarbeid i samferdselsbransjen i Norge og Norden.

Forskning

Samtidig prosjektering er et Forskning og utviklingsprosjekt (FoU) som utforsker hvordan man kan effektivisere prosjektering gjennom nye arbeidsmetoder. Det er utviklet og testet en metode for samtidig prosjektering. Dokumentasjon av utprøvingen av samtidig prosjektering og planlegging i ulike former for sesjoner har vært en viktig komponent i arbeidet, både for å måle effektene av de nye metodene og som et grunnlag for justering av disse underveis. 

Spørreundersøkelse

Nedenfor presenteres resultater fra konkrete prosjekter innenfor bygg og anlegg og samferdsel. Dette bygger på data innhentet gjennom spørreundersøkelse som gjennomført vinteren 2019. Respondentene ble rekruttert fra kjente, gjennomførte prosjekter der samtidig prosjektering hadde vært aktivt anvendt.

1.      Utbygging Bispevika

2.      Bygg Haugesund 2020

3.      Intercity Sørli-Hamar-Lillehammer

4.      E39 Mandal øst- Kristiansand vest

5.      Prosjektering av jernbane

6.      Håneskrysset

7.      Intercity Dovrebanen, Venjar – Langset

8.      Bybanen BT4

9.      E18 Hånes krysset

10.      E6 Oslo Øst

11.      E6 Storhove-Øyer

12.      E6 Moelv-Øyer

13.      E6 Arnkvern – Moelv

14.      Felles prosjektet Ringeriksbanen og E18

15.      Statlig sikkerhetsprosjekt

De følgende figurer/tabeller presenterer viktige resultater fra kartleggingen. 

Møter

Første tema var kvaliteten på gjennomførte prosjektmøter som del av SP-metodikken

Generelt er det moderat til sterkt positive vurderinger av disse, men også fortsatt med tydelig potensiale for forbedring. 

Arbeidssesjoner

Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om arbeidssesjoner for å gjennomføre prosjektering og fatte beslutninger. 

Resultatene er også her gjennomgående positive, men igjen med potensiale for forbedringer i både klarere målsetninger, å forholde seg til målsetningene og at deltakerne kan stille bedre forberedt. Svært positivt er at sesjonene synes å være egnet for å løse problemer på tvers av disiplinene.

Implementering

Hvordan gikk implementering av samtidig prosjektering i deltakerfirma? 

Bildet er også her det samme, gjennomgående positive vurderinger, men med utfordringer knyttet til både verktøy, kommunikasjon og infrastruktur for samarbeid. De viktigste funnene ansees å være knyttet til målingen av gevinster ved samtidig prosjektering. 

Fordeler

Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad samtidig prosjektering har gitt/svakere resultater sammenliknet med tradisjonell tilnærming.

Her er det betydelige gevinster på nesten alle dimensjonene, kun fleksibilitet vurderes lavere. Dette er sterke argumenter for å ta i bruk metodikken. 

Forbedring

Det ble videre kartlagt hvilken forbedring prosjektene har oppnådd. 

Alle parameterne vurderes i «riktig retning», altså det brukes mindre tid eller påløper lavere kostnader til kommunikasjon, overtid, total varighet og kostnader, osv.

Personlig svar

Det ble også stilt noen kvalitative spørsmål, det første om hva respondentene syntes var positivt ved samtidig prosjektering:

Beslutninger og løsninger

Møter

Prosjekter

Arbeidsmiljø

        Bedre fokus på løsninger

        Bedre samarbeid mellom disipliner

        Kunden ble involvert i beslutninger

        Møtedeltakere var bedre forberedt

        Ingen planlegging i møter, kun beslutninger

        Fokus på planlegging av møtet på forhånd

        Avklarer de sentrale utfordringene for prosjektet

        Kunnskap om store forandringer i prosjektets planlegging og byggefase

 

        Bedre arbeidsmiljø med interdisiplin samarbeid

        Prosjektledelsen møter personlig

Som tabellen viser gir metodikken er rekke fordeler både rundt realiserte løsninger, møter og arbeidsmiljø.

Intervju med nøkkelpersoner

Harald Monsen

 

 

Nr.

Spørsmål

Svar Harald Monsen (Nye Veier)
– Prosjektleder Planlegging E6 Moelv-Øyer

1

Hvilke erfaring har du med samtidig prosjektering og lignende prosesser?

Har jobbet som prosjektleder i store vei- og jernbaneprosjekt. Er Stanford VDC-sertifisert og har brukt metodikken på blant annet InterCity Dovrebanen og veiprosjekter på E6 Innlandet.

2

Hvordan har Nye Veier brukt og planlegger å bruke samtidig prosjektering i sine prosjekter?

Nye Veier stiller krav til samtidig prosjektering og VDC i sine kontrakter, og jeg tror det er noe Nye Veier vil fortsette med.

Samtidig prosjektering gir mulighet til å kjøre en effektiv prosjekteringsprosess som utnytter fagpersoner best mulig. Dette er en metodikk som passer godt til Nye Veier som en slank byggherreorganisasjon. Metodikken gir mulighet til å sikre oversikt og kvalitet i prosjektene, og understøtter en tillitsbasert kontrakt med felles forståelse. Dette danner grunnlag for et åpent og mer effektivt samarbeid.

3

Hva vil du si er den største gevinsten ved å bruke samtidig prosjektering i et samferdselsprosjekt?

For byggherre, entreprenør og rådgiver?

Generelt vil jeg si den største gevinsten er at metoden legger opp til at flere personer i prosjektgruppen får økt ansvar. Sesjonene gjør at fagpersonene i større grad forstår helheten i prosjektet. Dette gir dem mulighet til å optimalisere prosjektet som helhet, og ikke bare sitt fagfelt. En slik ansvarliggjøring gjør at man får brukt kompetansen i prosjektgruppen, og bidrar til at ressurser lengre ned i organisasjonen stiller de riktige spørsmålene og utfordrer forutsetninger de er gitt.

        Hovedgevinst byggherre:
Bedre innsyn og styring underveis i prosessen

        Hovedgevinst totalentreprenør:
Raskere beslutninger og enklere løsning av problemer

        Hovedgevinst rådgivende ingeniør:
Bedre løsninger og høyere kvalitet

4

Hva er den største utfordringen for å få samtidig prosjektering til å fungere i et samferdselsprosjekt?

Det kan være utfordrende å få aktivisert og engasjert alle deltagere, spesielt om man ikke er trygg på metodikken. Ledere i prosjektgrupper er ofte senior personer som har god kompetanse og erfaring med konvensjonell prosjekteringsmetode. Stort potensiale i å løfte denne gruppen inn i metodikken. Andre utfordringer vi ser er:

        Mange interessenter, som ikke har myndighet til å fatte endelige beslutninger.

        Manglende oversikt over alle konsekvenser av en beslutning.

        Krevende å få mange ulike parter til å lære og ta i bruk metodikk på en hensiktsmessig måte.

5

Tror du samtidig prosjektering som metode har en fremtid i kommende samferdselsprosjekter?

Ja, definitivt. Både for å bygge kvalitet og for å engasjere folk på en slik måte at de yter sitt beste.

Men, det er per i dag varierende kunnskap og erfaring med metodikken. Når det fungerer så gir det veldig god gevinst, men dersom man har noen som ikke behersker metodikken så kan det være bedre å kjøre konvensjonelt. Det er viktig at prosjektgruppen kjenner til arbeidsmetoden for at det skal fungere.

Det dreier seg om en kulturforandring hvor hele prosjektorganisasjonen føler et ansvar for helheten i prosjektet. Prosjektleder har fokus på å bruke sin organisasjon best mulig. Fagpersoner finner de gode løsningene og får en arena for å fremme dem gjennom sesjonene.

VDC handler om kulturforandring. Det har verktøy, metodikker etc. men i bunn er det en ny måte å drive prosjekt som fokuserer på samhandling. Det kan være en gamechanger i bransjen. Som alle andre paradigmeskifter møter man motstand i starten, men det leder nok mot et skifte hvor det løsner. Dette skjer nå fortløpende i firma og enkeltprosjekt.

Programvareutvikling

Et grunnleggende forhold i metoden er å utnytte digitalt materiale og framstilling optimalt som beslutningsgrunnlag. I første rekke omfattet dette utnyttelse av BIM-modellen, men det ble også sett på aktuelle prosjektstyringsverktøy og presentasjonverktøy. I prosjektgruppen inngår programvareleverandørene Trimble AS og Epsis AS, så det ble naturlig å ta utgangspunkt i disse firmaers programvare under utviklingen. (Det finnes dog en rekke alternative produkter som også vil kunne dekke flere av de samme behov).

Utviklingsarbeider BIM

Trimble sin programvare Novapoint ble lagt til grunn for utvikling mhp de nye tankene i SPP. Fokuset ble her naturlig lagt på effektivisering av samhandling/dataflyt, samt visualiseringsformer som skulle tydeliggjøre og styrke beslutningsgrunnlaget. Følgende forhold og programvare er utviklet:

Datamodell og Quadri:

– Det er mulig å ha modeller i ulike Quadri-versjoner på den samme serveren

– Forbedringer og forenklinger i Quadri Model Manager (forvaltningssystemet for Quadri)

– Funksjonalitet for å rulle tilbake sist delte data (angre funksjonalitet)

– Inkludere informasjon om datamengde og pakkestørrelse ved deling

– Gjøre det mulig å sette modeller til arkivering på serveren, dvs at det bl.a. ikke blir tatt backup av modellen lenger – noe som tar mye plass.

– Brukeren kan velge hvilke endringer som skal deles.

– Utvikling og dokumentasjon av et REST-API

 

Novapoint Basis:

– Visning av trær og planter

– Naturtro visning av himmel og vann

– Forbedringer i datakatalogen

– “Gesture” navigasjon som er relevant for både pad og smartboard

– Tilos import og visning av status

– Forbedret IFC eksport/import

– Forbedret GML eskport/import

– Overføring av “systemfiler” (konverteringsregler, tegneregler osv) til serverprosjektet

– Eksport til 3D PDF

– Ny uttegningsfunksjonalitet for bla. alignments

– Mulighet for å sette prioritet i beregningsgrunnlag

– Drapering av fasadefoto, skiltplater osv.

– Direkte kobling mot ulike fillagringsløsninger som Project Wise og BIM 360

– Mulighet for å kjøre automatiserte innlesningsjobber mot spesifiserte datakataloger

– Forbedrede tegneregler slik at standard samferdsels-tegninger kan produseres som visning i løsningen 

– Forberedt håndtering av ståsteder i modellen med bl.a ulike symboler for status av ståsted type. 

– Utviklet funksjonalitet for klassifisering slik at klassifiseringssystem basert på ISO 12006-2 er støttet

– Nettverksmodellen som er benyttet bl.a i Nasjonal Vegdatabank er integrert med prosjekteringsløsningen 

– Import og eksportoppgaver i Novapoint kan kjøres fra kommandolinjen, slik at dette kan kjøres som tidsstyrte jobber som går uten brukermedvirkning

– Det er utviklet en fleksibel nettbasert koblingsløsning mellom ståsteder i modellen og eksterne “lett-vekt saksbehandlingssystemer” som f.eks. Jira *Forberede koblinger mot Trimble Connect og støtte for visning av store modeller i nettleseren. 

– Mulighet for å starte Novapoint fra kommandolinjen og spesifisere hvilket prosjekt som skal åpnes og hvilket ståsted det skal zoomes inn på. Muliggjør integrasjon mot Epsis sin Team Box f.eks.  

 

Utviklingsarbeider prosjektstyring

En kongstanke under FoU-arbeidene var om man kunne koble spørsmål, problemstillinger og beslutninger direkte geografisk og faglig inn i BIM-modellen. Innledningsvis fantes det muligheter til enkle tilnærminger av dette via s.k. «Topics», dvs. ståsteder i BIM-modellen med kommentarer.

Underveis i prosjektet har bruksområdene for Topics eskalert kraftig.

Parallelt ble det sett på muligheten for å kombinere annen eksisterende «hyllevare» for enkel saksbehandling med topics i BIM-modellen. Prosjektet gjorde en innledende vurdering og valgte å teste ut JIRA som et aktuelt verktøy for en slik integrasjon. Enkelte prosjekter har også gjennomført bruk av JIRA i operative prosjekter, med en kobling til Topics.

Utviklingsarbeider prosessverktøy/møtestyring

Epsis AS sin programvare TeamBox gir mulighet for forberedelse og styring av dataflyt og framstillinger i møter og presentasjoner. I prosjektet ble det derfor demonstrert og testet/utviklet tilpassinger mot arbeidsformen i sesjoner, med de tilhørende verktøy og modeller som pr dd benyttes i samferdselsbransjen.

Prosjekt- og firmaerfaring

NTNU har vært forskningspartneren i dette prosjektet, en rolle vi som universitet normalt har i brukerstyrte innovasjonsprosjekter. Dette prosjektet, i likhet med andre, liknende prosjekter med samme finansieringsform, har vært svært nyttig for NTNU å delta i. Dels gir et prosjekt av denne typen, som er så praksisnært og tett på de problemstillinger bedriftene/etatene opplever i det daglige, oss en meget god anledning til å forstå utfordringer, arbeidsprosesser og samspill mellom aktørene på en helt annen måte enn ved mer “avstandsforskning”. Videre gir det oss rik tilgang på data, både kvalitative observasjoner og caseinnsikt og kvantitative data om ulike forhold, som gir grunnlag for analyser og publisering. Ikke minst har prosjektet gitt rom for å knytte masterstudenter til forskningsarbeidet, der fem masterstudenter har gjennomført prosjekt- og masteroppgave i nær tilknytning til prosjektet og deltakerne. Alt materialet som produseres i løpet av et slikt prosjekt, både notater, rapporter, artikler og studentoppgaver, kan vi i neste omgang ta inn i undervisning og dermed både sikre at utdanningen følger forsknings- og praksisfronten og at næringslivet i neste omgang får tilgang til kandidater som er oppdaterte på nyeste/beste praksis. I tillegg må det sies at samarbeidsrelasjonene i dette prosjektet har vært ekstremt gode, noe som har gitt seg utslag i både et positivt forskningsprosjekt å ta del i, etablering av kontakter som vil være til nytte lenge etter at prosjektet er over og en plattform for fremtidige forskningsprosjekter. Alt i alt har prosjektet vært svært positivt for NTNU, og det eneste vi kunne ønske oss i tillegg var rom for finansiering av en PhD-student som del av prosjektet.

ViaNova har lang erfaring med modellbaserte prosjekter og deltatt i dette prosjektet med prosjekterfaringer knyttet til bruk av BIM og praktiske erfaringer med SPP. ViaNova har i mange år ligget i front når det gjelder bruk av BIM i prosjektene og BIM-modellen er i dag et sentralt element det alle fag deler data og alle deltagere i prosjektet har innsyn på ulike nivåer.

Vi etablerte tidlig fasiliteter (Samhandlingsrom) der vi har testet bruk av SPP på ulike plannivåer og jobber etter denne metodikken i flere prosjekter sammen med resten av ViaNova/Aas-Jakobsen-nettverket.

Gjennom dette prosjektet har vi vært med for å dele erfaringer samt teste både teknologi og metodikk i pågående arbeider som har vært diskutert.

Metier OEC er en totalleverandør av prosjektledelse som arbeider for å skape verdier for våre kunder og samfunnet for øvrig. Vi bidrar til vellykkede enkeltprosjekter, og til at våre kunder gjennomfører gjentagende gode prosjekter.

Metier OEC har hatt rollen som prosjektleder i dette FoU-prosjektet, og har gjennom prosjektet blant annet utviklet metoder for effektivisering, styring og kontroll av prosjekteringsprosessen. Deltagelse i prosjektet har også gitt mer inngående forståelse for de sentrale problemstillingene bransjen opplever, og hvordan nye metoder og verktøy kan bidra til bedre måloppnåelse.

Denne læringen kan Metier OEC ta med seg inn i sine tjenester hvor vi jobber tett med ledelsen i store norske og internasjonale virksomheter og prosjekter. Dette gjelder spesielt i anleggsbransjen hvor Metier OEC bistår med strategisk og operativ utviklingen av bransjen ved blant annet følgende tjenester:

–  Strategisk porteføljeledelse

Bistå toppledelse med omfattende analytisk basis for strategiutvikling og implementering.

– Verdistyrt prosjektutvikling

Bistå med rammeverk for prosjektutvikling som maksimerer prosjektets verdi innenfor definerte målsettinger.

– Prosjektgjennomføring

Bistå prosjekter med riktige ressurser innen ledelse og styring, for effektiv gjennomføring iht. prosjektets målsettinger.

Les mer om Metier OEC på www.metieroec.no

Trimble Solutions Sandvika er primært en programvareleverandør av prosjekterings- og samhandlingsverktøy for samferdselsbransjen, se www.novapoint.no.

Gjennom dette prosjektet har vi vært med på å utvikle nye og mer effektive planlegging- og prosjekterings metodikker. Vi har kunnet utvikle programsystemene våre i parallell med prosessutviklingen slik at de ved FoU prosjektets avslutning er tilpasset de nye arbeidsformene.

Eksempler på slik programvareutvikling er bl.a.:

– Kobling av modellkommentarer i Novapoint til Jira oppgavehåndteringssystem

– Tilpasning av Novapoint slik at systemet kan benyttes direkte i Epsis TeamBox for automatisert agendaoppsett

– Skjerm-touch navigasjon som muliggjør bruk av Novapoint på interaktive visningsflater i samhandlingsrom

– Kobling mellom Novapoint og Tilos byggedaseplanleggingsverktøy

– En mengde funksjons- og visualiseringsforbedringer

– Vi har benyttet smidig programvareutvikling i flere år og har etter hvert etablert gode smidige metodikker i vår egen produksjonsprosess. Vi benytter i dag rammeverket SAFe www.scaledagileframework.com 

Prosjekter for utvikling av komplekse datasystem og prosjektering av samferdselsanlegg har mange likehetstrekk. Begge prosjekttyper har høy grad av kompleksitet, mange interessenter og mange grensesnitt. Gjennom dette FoU-prosjektet har vi sett store likheter mellom smidig programvareutvikling og de nye forbedrede prosessene for planlegging og prosjektering. Vi har derfor i stor grad kunnet bidra med innspill fra vår egen erfaring fra smidig programvareutvikling i utvikling av de nye prosessene.

Vi har stor tro på at samspillet mellom prosess- og IT-verktøy utvikling innenfor bygg og anlegg må forsterkes i framtiden. Verktøyene må støtte opp om de smidige og raskere planleggings- og prosjekteringsprosessene på en smart måte. Dette krever innsikt i forskningsfronten innenfor prosessforbedring hos programvareleverandørene. Dette prosjektet har gitt oss nettopp denne innsikten.

Epsis AS er en tjeneste- og programvareleverandør primært innen Integrerte Operasjoner i Olje&Gass bransjen. I over 15 år har Epsis vært involvert i analyser, design og implementering av ny arbeidsmetodikk understøttet av blant annet Epsis Teambox. Det overordnete målet har i alle prosjeketene vært å tilrettelegge og forbedre tverrfaglig samhandling for å oppnå økt effektivitet, bedre kvalitet og bedre styring på beslutninger.

Gjennom vår deltagelse i dette prosjektet har vi forsøkt å overføre vår læring fra O&G-bransjen til samferdselsbransjen samtidig som vi har videreutviklet både teknologi og kompetanse for å møte kravene i en annen bransje.

Eksempler på videreutvikling har vært:

– Mer brukervennlige grensesnitt tilpasset arbeidssituasjon i SPP

– Utviklet integrasjon mot modellverktøy brukt i prosjektering

– Etablert knyting mellom sesjonsplanlegging og Informasjonsmoduler

Samhandling på tvers av fagdisipliner og geografi er en problemstilling som ikke er unik for noen bransje. I Epsis ser vi derfor på erfaringsutveksling og utvikling av generiske metodeverk og teknologi som en rask og god vei til målet. Gjennom standardisering, strukturering og forenkling er vi sikker på at samferdselsbransjen er i stand til å nå sitt mål om redusert tidsbruk i planleggingsfasen.

Studentoppgaver

Det har vært gjennomført flere prosjekt- og masteroppgaver i tilknytning til SPP-prosjektet. Disse har hatt ulikt fokus og forskningstema og belyser tematikken fra forskjellige vinklinger:

Agile Project method

The Agile Project Method in Concurrent Construction (Prosjektoppgave 2017)
Av Sigurd Wolden

Denne oppgaven utforsket mulighetene for å bedre håndtere kompleksiteten ved å implementere samtidig prosjektering i byggebransjen gjennom å utnytte prinsipper fra såkalte agile metoder for prosjektledelse i IT-bransjen.

Oppgavens utgangspunkt var å identifisere barrierer mot effektiv bruk av samtidig prosjektering, basert på et litteraturstudium som avdekket ni hovedbarrierer (gjengitt på engelsk):

1.      Lacking tools for managing the dynamic state in the construction industry

2.      Fragmented and scattered involvement of project participants.

3.      Distinctly chosen supply chain

4.      CE method often results in unexpected costs and increased project duration

5.      Concurrent sessions often hierarchical

6.      Concurrent sessions unstructured

7.      Concurrent sessions often not starting in the early phases of the project

8.      Difficulty to get contributing participants

9.      Difficult to establish performance measurement

En gjennomgang av disse barrierene avdekket to antatte rotårsaker til problemer med å implementere samtidig prosjektering:

·        Mangel på organisatorisk støtte og struktur

·        Mangel på en egnet plan for «samtidighet»

 

Det ble så gjennomført en analyse av hvilke prinsipper/metoder fra agil prosjektledelse kan bidra til å overkomme disse barrierene. Wolden fant at spesielt metoder for planlegging av agile prosjekter kan bidra til å forenkle kompleksiteten i infrastrukturprosjekter som ønsker å anvende samtidige metoder (selv om dette også fordrer støtte i organisasjonen). Enda mer konkret sees det potensiale i agile verktøy som «burn-down chart», daglige møter og produkt-backlog, som skulle være nokså enkle å ta i bruk.

Current Engineering

The Application of Concurrent Engineering in Infrastructure Projects (Masteroppgave 2018)
Av Sigurd Wolden

Denne oppgaven fortsatte å adressere problemstillingen med at metoden samtidig prosjektering, til tross for anerkjennelse av dens potensiale i infrastrukturprosjekter, har det vært utfordrende å implementere og ta i bruk. Wolden studerte bruk av samtidig prosjektering i reelle prosjekter og sammenliknet dette med tradisjonell gjennomføring. Hensikten var å identifisere positive effekter av SPP og hindringer mot bruk av metoden i SPP-sesjoner.

Det ble gjennomført intervjuer med fjorten prosjektledere og foretatt observasjoner i sesjoner i pågående infrastrukturprosjekter. Arbeidet med anlagt rundt to forskningsspørsmål:

·        RQ1 – Hva er effektene av å anvende samtidig prosjektering i infrastrukturprosjekter sammenliknet med tradisjonell tilnærming?

·        Hva er hindringene mot å få en slik metode til å fungere?

Et sammendrag av funn fra intervjuene og observasjonene er vist i figuren under:

I noe mer detalj var funnene at de umiddelbare effektene fra å anvende samtidig prosjektering i SPP-sesjoner var forbedret samarbeid og kommunikasjon, økt kunnskap om prosjektets totale livssyklus, men også økt kompleksitet rundt koordinering og planlegging. På lengre sikt ble det så oppnådd en mer effektiv/raskere planleggingsprosess og bedre kvalitet i planen. Disse oppnås gjennom at teamarbeidet blir bedre integrert, med høyere teamautonomi og bedre forberedelser og arbeidsform.

Designing Software

Designing Software for Concurrent Engineering: A compilation of requirements for a lean project management tool for concurrent design projects within the infrastructure sector (Prosjektoppgave 2017)
Av Øystein Bjerke Hauan

Denne prosjektoppgaven har utforsket mulighetene for å lage en beslutningslogg for store infrastrukturprosjekter. Dette er motivert av at litteraturstudiet avdekket at et viktig hinder mot bruk av samtidig prosjektering er at slike prosjekter involverer så mange aktører med ulike bakgrunn at de ofte fokuserer mest på sin egen del av prosjektet, mer enn helheten i det.

Hauan gjennomførte et antall intervjuer med personer som allerede har anvendt SPP som metodikk i et visst omfang. Dette ga en klar forståelse for at oppfatningene om hva som kreves av funksjonalitet i et slikt verktøy spriker veldig mye.

Verktøyet må være fleksibelt og tillate tilpasning til ulike brukeres behov. Hovedmålet er dog at beslutninger fattet i prosjektet logges og synliggjøres for alle deltakerne i prosjektet. Da burde man kunne minimere behovet for sløyfer med omarbeiding og glemte beslutninger.

IssueConnector

Support Agile Processes within the Norwegian Infrastructure Industry: Integrating BIM software with task and process management tools (Masteroppgave 2018)

Av Øystein Bjerke Hauan

Denne masteroppgaven var mer teknisk innrettet og har fokusert på hvordan IKT-verktøy kan bidra til å redusere tiden det tar å planlegge og prosjektere infrastrukturprosjekter. Startpunktet var agile metoder og det spesifikke verktøyet Jira og disse har vært studert i pilotprosjekter.

Mer konkret så Hauan på en komponent kalt IssueConnector, som kopler sammen BIM-programvare med prosjektledelsesverktøy. Hensikten er å eliminere behovet for å legge inn data/oppdateringer mer enn én gang ved å oppdatere alle relevante systemer samtidig. Dette muliggjør sammenkopling av mange ulike typer systemer, men i masteroppgaven så Hauan konkret på BIM-verktøyet NovaPoint/EasyAccess og Jira, som er et verktøy for å holde oversikt over gjenstående arbeid i programvareutvikling, se figuren under:

Denne integrasjonen ble testet i to pilotprosjekter (infrastrukturprosjekter). Tilbakemeldingene fra deltakerne i pilotprosjektene var entydig positive og klar enighet om at en slik løsning har et stort potensial i bransjen. 

Utfordringer

Concurrent Engineering, Challenges and barriers in implementing Concurrent engineering (Prosjektoppgave 2017)
Av Gustav Lund

På dette stadiet i SPP-prosjektet hadde det vært fokusert mest på positive effekter og sider ved samtidig prosjektering. Ut fra en tanke om at det ikke er troverdig at metoden også har negative sider var målet med denne prosjektoppgaven å se nærmere på disse. Arbeidet ble basert på litteraturstudium og caseprosjektet Ringeriksbanen/E16, hvor det ble gjennomført intervjuer med sentrale personer.

Hovedfunnene om utfordringer og barrierer mot effektiv bruk av samtidig prosjektering identifisert i litteraturen er oppsummert i figuren under:

Tilretteleging

Samtidig prosjektering: Hvordan kan prosjekter konfigureres for å legge til rette for samtidig prosjektering? (Masteroppgave 2018)
Av Gustav Lund

For å bygge bro mellom det teoretiske og det praktiske forsøker Lund i denne oppgaven å identifisere valg som kan utføres for å legge til rette for at bruk av samtidig prosjektering. Valg er i denne konteksten valg innen gjennomføringsmodell og kontraktsstrategi. Ved å identifisere disse valgene mener forfatteren at det vil bli lettere å oppnå høy grad av implementering.

For å løse problemstillingen er det utført en litteraturstudie for å kartlegge aspekter ved valgene som passer godt sammen med tre viktige karakteristikker av samtidig prosjektering; tidlig involvering, tverrfaglighet og samtidighet.

Litteraturstudiet la i tillegg grunnlaget for utforming av en spørreundersøkelse som ble utført som den del av denne oppgaven. Spørreundersøkelsens formål var å underbygge eller avskrive teoretiske funn fra litteraturstudiet, og innsamlet data ble analysert statistisk for å sikre relevans. Respondentene i undersøkelsen var blant de fremste i Norge innen bruk av metodikken.

Resultatene viser at samspill, både som entrepriseform og kontraktsform, legger best til rette for samtidig prosjektering. Oppgaven resulterte også i to overordnede råd for hvordan prosjekt bør konfigureres for å legge til rette for bruk av samtidig prosjektering, der samspillsentreprise med samspillskontrakt var det rådet som teoretisk og praktisk vil fungere best. Bruk av totalentreprise med samspillskontrakt i prosjektering, og kostplusskontrakt med kostnad vurdert underveis som incentiv i gjennomføring, ble identifisert som et alternativt råd.

 

Link til masteroppgave

Digital håndbok

Framework of a digital handbook of CE for infrastructure projects in Norway (Prosjektoppgave 2018)
Av Athanasios Polonyfis og Evangelos Tyflopoulos 

Denne prosjektoppgaven ble gjennomført nærmere slutten av forskningsprosjektet og satte mer fokus på hvordan resultatene fra prosjektet best kan formidles/spres i bransjen. Mer spesifikt så studentene på hvordan nettportaler kan anvendes til dette formålet og teorien bak dette. Hensikten var å identifisere relevant innhold i en digital håndbok i SPP. Arbeidet ble basert på litteraturstudium og en spørreundersøkelse.

Samarbeid- og kommunikasjonsverktøy og 3d visualiseringsverktøy er avgjørende for å lykkes iht. spørreundersøkelsen.

Det ble også kartlagt hvilke verktøy som brukes i forbindelse med SPP: 

Survey tool

A Survey Tool for Concurrent Engineering in Infrastructure Projects in Norway (Masteroppgave 2018)
Av Athanasios Polonyfis og Evangelos Tyflopoulos

Denne masteroppgaven hadde tre komponenter:

1.      En betraktning rundt nettportaler for bruk som virkemiddel i kunnskapsformidling

2.      Utvikling av et verktøy for spørreundersøkelser som kan anvendes til å innhente data om gevinster ved bruk av samtidig prosjektering

3.      Måling av oppnådde effekter ved bruk av samtidig prosjektering i gjennomførte caseprosjekter

Punkt 1 er primært et litteraturstudium og gjennomgås ikke her. Punkt 2 var mer et verktøy for å hente data for å besvare punkt 3, men er operativt og finnes her: http://www.samtidigprosjektering.no/survey/

Det viktigste resultatet fra oppgaven er kartleggingen av gevinster (og hindringer mot gevinster) erfart i caseprosjekter. Dette er nærmere omtalt i første del av dette kapittelet.

Nyttige lenker

Det har vært gjennomført flere andre FoU-prosjekter og initiativer de siste årene som har relevant for samtidig prosjektering og planlegging. Noen av de mest sentrale finnes det lenker til her:

·        BA2015 var en nasjonal satsning for BAE-næringen der det ble utviklet ny praksis på en rekke området, dokumentert i veiledere.

·        SpeedUp var et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, fokusert på hurtigere gjennomføring av prosjekter.

·        SamBIM var et annet forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, sentrert rundt bedre samhandling understøttet av BIM.

·        Norsk Standard for BIM-objekter for å bidra til å gi økt effektivitet og kvalitet ved bruk av bygningsinformasjonsmodeller.

·        VDC  er modell for concurrent engineering utviklet av Stanford University